Frelse: nåde og gjerninger; godt og ondt i mennesket

Uttrykket "livets vann" i åpenbaringen 22,17 refererer billedlig til Guds frelse, det evige liv og den uforskylte nåden som tilbys mennesket gjennom Jesus Kristus.

Verset lyder:

"Ånden og bruden sier: 'Kom!' Og den som hører det, skal si: 'Kom!' Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave."

Bilde 1. LIvets vann: Billedlig uttrykk for frelsen

Sentrale aspekter ved betydningen:

• Frelse og evig liv: I bibelsk symbolikk representerer vann det som opprettholder og fornyer liv. "Livets vann" er det åndelige livet som slukker menneskets dypeste sjelsnød og tørst etter Gud.

• En gratis gave (Nåde): Verset understreker at vannet gis "som gave" (eller "uforskyldt / for intet" i eldre oversettelser). Det betyr at frelsen og samfunnet med Gud ikke er noe man gjør seg fortjent til, men noe man får uforskyldt ved tro.

• Den Hellige ånd og Guds nærvær: I Johannesevangeliet (spesielt kapittel 4 om kvinnen ved brønnen og kapittel 7,37-39) knytter den samme forfatteren "levende vann" direkte til Den Hellige ånd og det åndelige livet Kristus gir.

• Kilden i det nye Jerusalem: Tidligere i samme kapittel (Åp 22,1) beskrives elven med livets vann som renner ut fra "Guds og Lammets trone". Det viser at Gud og Jesus Kristus er den ultimate kilden til dette livet.

  Bilde 2 og 3. Jesus - og Frelsen (den gratis gaven)- må mottas i tro og tillit

I konteksten av Åpenbaringen 22,17 fungerer uttrykket som en avsluttende evangelisk innbydelse i Bibelen: Alle som kjenner på en åndelig tørst, blir invitert til å komme og ta imot frelsen helt fritt.

I kristen teologi er dette et av de mest sentrale spørsmålene, og Bibelen holder begge disse sannhetene sammen uten å se dem som en motsetning:

1. Grunnlaget for frelsen er alene nåde ved tro (Ef 2,8-9). Mennesket kan ikke fortjene evig liv gjennom gjerninger.

2. Kriteriet i dommen er at gjerningene fungerer som bevis eller frukt på om troen var levende og reell (Matt 25 og Åp 22,12).

    

   Bilde 3. Nåden er rot på treet

1. Frelsen som gave: Rota i treet

Efeserne 2,8-9 slår fast at frelsen er en ufortjent gave fra Gud:

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, det er Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte."

Frelsen er med andre ord ikke en lønn du jobber deg fortjent til, men en gave du tar imot. Gode gjerninger er ikke årsaken til at noen blir frelst.

2. Dom etter gjerninger: Frukten på treet

Like etter nåde-verset i Efeserne sier teksten videre i vers 10:

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger..."

Når mennesker dømmes etter gjerninger i Matt 25 (sauene og geitene) og Åp 22,12 ("Jeg kommer snart, og lønnen min har jeg med meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerninger"), handler det om at livet og gjerningene avslører hjertets tilstand.

Bilde 4. Forskjell på årsak og virkning

3. Hvordan begge deler er sanne samtidig

Forholdet mellom tro, gjerninger og dom kan oppsummeres i tre hovedpunkter:

• Sann tro setter spor: En tro som bare er ord, men som ikke forvandler hvordan vi lever eller behandler andre (som i Matt 25), er ifølge Jakobs brev 2,17 en "død tro". Gjerningene er synlige tegn på en usynlig tro.

• Gjerninger som vitne i retten: I dommen fungerer ikke gjerningene som "betaling" for himmelen, men som bevismateriale. De viser om mennesket faktisk tok imot Guds nåde og lot Den Hellige ånd forvandle sitt hjerte.

  Bilde 5. Ulik vinkling på gjerninger hos Paulus og Jakob

• Forskjell på frelse og lønn/ansvar:

  • Frelsen (evig liv) gis fritt av nåde.

  • Dommen plasserer ansvar på mennesket for hvordan det forvaltet livet, gaven og tilliten Gud ga.

Oppsummert: Du frelses ikke av gode gjerninger, men du frelses til gode gjerninger. Nåden gis som en fri gave, men en mottatt gave vil alltid forvandle hvordan mottakeren lever

Det teologiske hovedsynet i Bibelen er at alle mennesker regnes som syndige/onde i sin grunnleggende natur etter syndefallet (Rom 3,10), men at dette eksisterer side om side med at mennesket kan gjøre relative gode eller onde handlinger.

Bilde 6. Det onde har fulgt menneskeheten som en snare -siden syndefallet

1. Det teologiske hovedsynet: Universell synd (Rom 3,10)

Både Det gamle og Det nye testamente slår fast at intet menneske er fullkomment eller rettferdig i seg selv overfor Gud:

• Romerne 3,10-12: "Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som er forstandig, ikke én som søker Gud. Alle har bøydd av, alle er fordervet."

• 1. Mosebok 8,21: "...for alt menneskehjertet vil, er ondt fra ungdommen av."

• Efeserbrevet 2,3: Mennesket beskrives som "vredens barn" av natur.

I bibelsk forstand betyr dette at syndefallet ødela menneskets opprinnelige relasjon til Gud. Ingen har et "rent" hjerte som automatisk kvalifiserer til frelse uten Guds nåde.

2. Menneskelig godhet som en relative størrelse

 

Når Jesus og andre bibelske forfattere likevel snakker om "gode mennesker" eller "et godt hjerte" (som i lignelsen om såkornet), motstrider ikke dette Rom 3. Det handler om to ulike perspektiver:

• Absolutt godhet (Guds standard): Overfor Guds hellighet og lov faller alle til kort. Som Jesus selv sa i Lukas 18,19: "Ingen er god uten én, det er Gud."

  Bilde 7. Gud gjorde opp med det onde ved Jesu korsdød

• Relativ godhet (Menneskelig målestokk): I dagliglivet og i sosiale relasjoner skiller Bibelen tydelig mellom oppførsel. Et "godt hjerte" i lignelsen i Lukas 8 refererer til et hjerte som er mottakelig for Guds ord, ærlig og villig til å vende seg til Gud, i motsetning til et forherdet eller overflatisk hjerte.

Selv Jesus oppsummerer denne dobbeltheten i Lukas 11,13:

"Når da og så dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver..."

Her kaller han tilhørerne "onde" (fordi mennesket er fallent av natur), men anerkjenner samtidig at de gjør "gode gaver/handlinger" mot sine barn.

Oppsummering

Bibelen fremstiller ikke menneskeheten som delt i to biologiske eller opprinnelige raser av "gode" og "onde" mennesker.

Bilde 8. Vi er inhabile i egen sak -har ikke oversikten

Hovedsynet er at alle regnes som onde/syndige i utgangspunktet (Rom 3,10), men at Guds skaperverk og nåde gjør at mennesker fortsatt kan gjøre godt, og at man ved tro får et nytt, "godt" hjerte forvandlet av Gud. {kursiv ved undertegnede.}

 

Spørsmål, understreking og bilder ved Asbjørn E. Lund